Overganger i barnefotballen

I egenskap av å være sportslig leder i Nidelv har jeg det siste halvåret godkjent en rekke overganger på unger i fotballen, flere kommer vel. Vi snakker om barn under 16 år. Noen til oss, og noen fra oss i Nidelv IL. Vi driver altså, i barne- og ungdomsfotballen å sideforskyver spillere mellom naboer. Tar dem ut av sine trygge omgivelser og flytter dem over i nye og dermed mer utrygge omgivelser.
Dette bekymrer meg veldig, på vegne av ungene, på vegne av lagvennene og på vegne av fotballen.
Etter min mening bør overganger på barne- og tidlig ungdomsnivå være svært sjeldne unntak, ikke som nå regelen. Det bør kun skje så fremst det ikke ligger noe særskilt til grunn som feks flytting, nedleggelse av lag osv. Er jo en fordel å ha lag å spille mot, og at de lagene man spiller i mot er i nærområdet og er like gode.

For meg betyr dette i praksis at vi i vårt nabolag, Nardo, Sunnland, Nidatvoll, Stubban og Utleira bør ha følgende grunnprinsipper.

Barneskolealder

Ungene trener og spiller sammen med sine venner på barneskolen -ferdig snakka.
Det være null - 0 overganger, med mindre tilbudet forsvinner et sted. Hvis det skjer skal man flytte spillere slik at det følger ungdomskolekretsen.

Ungdomskolealder

Nardo- og Nidarvollunger møtes på Sundland ungdomskole pr 2019, da bør de i all hovedsak møtes i fotballen også i Nardo eller Nidelv. Det ideelle er at man klarer ha lag i 13-14-15 og 16 års alderen begge steder, men om en ikke klarer det så bør en
  • Samtrene om vinteren
  • Slå sammen lag et sted, ikke ha to marginale grupper spredt
At Ottis ungene går til Utleira når de treffes på ungdomskolen mener jeg er et åpenbart best og mest utviklende for ungene. Utleira er etter mitt syn en meget godt drevet og robust klubb som bør kunne fasilitere en økt mengde unger fra Ottis. Ottis har jeg også et godt inntrykk av, men det er faktisk unaturlig, og nærmest ikke ønskelig for Nidelv å skulle ha en direkte relasjon med dem på ungdomsfotballen.

Bratsbergungene kommer i dag mye godt til Nidelv IL som barnefotballspillere, det er bra, riktig, og vi har plass og økonomi til det.

Junior, 19 åringer og a-lag

Når det drar seg til og noen vil satse mye, og er villige til å trene 7 dager i uke og leve som en toppidrettsutøver så er det ikke unaturlig at vi alle styrere spillere mot den klubben som har det mest spissede tilbudet i nærområdet. I dag er det Nardo, og kanskje bør det være Nardo i fremtiden. det gjelder for begge kjønn.
Men det forutsetter at Nardo sine a-lag oppleves som nærområdets a-lag og juniorlag. Det kan enkelt måles på antall tilskuere, og ikke minst antall tilskuere med tilhørighet i Ottis, Utleira, Nidelv og Nardo.
Hvis ingen lokale foreldre og fotballinvolverte gidder se Nardo spille kamp, ja da er noe galt, veldig trolig handler det om hvem som spiller i kampen.
Jeg ser Nidelv a-lagskamper så mye jeg rekker, primært fordi jeg kan navnet på dem som spiller, kjenner foreldre og føler det er mitt lag. Fotball er tilhørighet, fotball er følelser...så enkelt og så vanskelig...
Jeg tror dette tankegodset mitt vil løfte hele a-lags fotballen i nabolaget. tenk om Utleira, Nardo og Nidelv kunne spilt i 3. divisjon alle tre. Tenk de lokaloppgjørene, tenk den gløden, det engasjementet og den utviklingsarenaen for en lovende 16 åring å få debutere i?


Men først, la oss slutte med disse tulleovergangene på 12 og 13 åringer

Les mer:
https://www.dagbladet.no/sport/advarer-unge-spillere---det-er-vanskelig/70706190

https://www.dagbladet.no/sport/julie-var-verdens-storste-skiskyttertalent-sa-ble-hun-borte/70320634



Kommentarer

  1. Kan bare snakke for meg selv og mine egne erfaringer rundt det. Da jeg selv i var 13 årsalderen fikk tilbud om å bytte klubb. Pga manglende spilletid og min søkende etter og omskolere meg fra utespiller til keeper så fikk jeg tilbud fra Utleira om å komme dit å spille fotball, der kunne jeg få bli keeper. En roll jeg bare hadde hatt i en innendørs cup under utleira cup. Så jeg kontaktet mine trenere i Trygg/Lade at jeg kom til å dra til Utleira, noen dem selvfølgelig syntes var trist men forsto valget. Treningsveien ble mye lengere enn det man var vant med, fra ringvebanen til bjørkmyra. Men mine trygge rammer i Utelira var treneren som var min onkel, men resten av laget kjente man ikke, å det var ikke bare bare og komme inn i den gruppen som var fra en annen skolekrets enn min. Men vilje for å bli keeper og spilletid var viktigere da enn trygge kjente rammer, men fortsatt kom man ikke inn i den spillergruppen. Det tok meg 1 1/2 år før man ble godkjent etter man hadde reddet alt under Storsjøcupen i en kamp mot Steinkjer etter å ha blitt byttet inn pga skade på keeperen som startet kampen. Men det var 1 1/2 år med misnøye for å ikke bli godtatt i spillergruppen som man ikke møte annet under trening og kamp. Så savnet etter barndomsklubben og barndomsvennene ble større og større. Så etter 2 1/2 år i Utleira gikk man tilbake til det trygge i Trygg/Lade der mine skolekamerater og venner. Jeg ble omskolert til keeper på mine 2 1/2 år utleira, men manglende trygge rammer gjorde savnet stort der man ikke kjente lagkameratene og foreldrene på samme måte slikt man gjorde i den klubben man vokste opp i. Så å kom tilbake til Trygg/Lade var enkelt, der ble man godtatt fra første stund og sesongen ble kronet med og vinne kretsmesterskapet i 1994 med utklassing sifre. Så var jo heldig med byttet til det trygge gode rammene og at man havnet på det beste laget i Trøndelag i gutteklassen. Gutter som hadde vokst opp sammen og var kamerater utenfor banen gjorde oss godt på banen. Så kanskje er det ukjente spennende men for meg var det trygge best tilslutt. Men året etter ble vi splittet opp da Rosenborg kom og hentet dem beste til sitt juniorlag. Men da hadde vi også like spillerforhold, det var grusbanene og innendørscuper på parkett. Så tenk på hvor heldig man er i Nidelv som har dem spillerforholdene man har på Tempe med undervarme. Ikke knallhard første generasjon kunstgress slikt man opplevde på Myra på vinteren i sin tid. Så man utvikler seg best som spiller i trygge rammer, men engasjementet utenfor banen med foreldre var også viktig. For når man spilte for utleira var man avhengig av foreldre som stilte opp til kjøring for å komme seg på trening og kamper, men når man var tilbake i Trygg/Lade var det enkelt og komme seg på trening og at man kunne sitte på til naboen til kamp. Så da hadde man plutselig ikke noen egne foreldre å vise seg frem til lengere. Men igjen så snakker man for seg selv og sine egne erfaring rundt å bytte klubb som ung gutt

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Fotballhelg midt på vinteren

OneTeam Nidelv IL fotball

Akta tvåan - Trøndelag